Alltid klar for Mary Ruefle

Jeg har en egen muskel et sted i kroppen som er kalt opp etter Mary Ruefle.

Den fantes ikke før jeg leste henne.

Og hver vinter når den første snøen faller,

er det umulig for meg å ikke tenke på

første gang jeg lærte at Mary Ruefle finnes.

Det var da jeg leste Ruefles tekst om snø, oversatt av Gunnhild Øyehaug.

(Jeg tror den først stod i Syn og segn).

Bare Mary Ruefle kunne skrive den teksten.

Bare vi kan lese teksten hennes og tenke plutselig,

uten å ha tenkt det noen gang før:

Ja, sånn må det være.

Kredittering: Utdraget jeg deler fra i posten her er fra en samling oversatt tekster av Mary Ruefle kalt «Alltid klar for en sump» gitt ut på mikroforlaget SLOW FIRE PRESS.