November, jeg sier det igjen

November, jeg sier det igjen, november er den beste måneden. Den er den som roper minst, den som likevel har alt lys som trengs.

November er den stille gutten som sitter bakerst i klasserommet og tegner.

November er å misse bussen og bli sittende et litt øde sted der du må bare vente i et busskur og kjenne lukten av bladene på bakken.

November er å våkne midt på natten og ikke få sove, men i stedet oppdage den store månen som lyser utenfor, merke seg nordlyset som farer forbi over hustakene.

November er å gå uten hodelykt ute i mørket for å lete etter katten, lytte etter nattas lyder, finne igjen mjuke kattespor på trappa.

November er å tro at du er forsinket, men så er du en time for tidlig og du blir sittende å se på menneskene som passerer. Å tenke på at alle er vi her på hvert vårt vis.