Alltid klar for Mary Ruefle

Jeg har en egen muskel et sted i kroppen som er kalt opp etter Mary Ruefle.

Den fantes ikke før jeg leste henne.

Og hver vinter når den første snøen faller,

er det umulig for meg å ikke tenke på

første gang jeg lærte at Mary Ruefle finnes.

Det var da jeg leste Ruefles tekst om snø, oversatt av Gunnhild Øyehaug.

(Jeg tror den først stod i Syn og segn).

Bare Mary Ruefle kunne skrive den teksten.

Bare vi kan lese teksten hennes og tenke plutselig,

uten å ha tenkt det noen gang før:

Ja, sånn må det være.


Kredittering: Utdraget jeg deler fra i posten her er fra en samling oversatt tekster av Mary Ruefle kalt «Alltid klar for en sump» gitt ut på mikroforlaget SLOW FIRE PRESS.

Forrige
Forrige

Min venn var død

Neste
Neste

November, jeg sier det igjen