Alltid klar for Mary Ruefle
Jeg har en egen muskel et sted i kroppen som er kalt opp etter Mary Ruefle.
Den fantes ikke før jeg leste henne.
Og hver vinter når den første snøen faller,
er det umulig for meg å ikke tenke på
første gang jeg lærte at Mary Ruefle finnes.
Det var da jeg leste Ruefles tekst om snø, oversatt av Gunnhild Øyehaug.
(Jeg tror den først stod i Syn og segn).
Bare Mary Ruefle kunne skrive den teksten.
Bare vi kan lese teksten hennes og tenke plutselig,
uten å ha tenkt det noen gang før:
Ja, sånn må det være.
Kredittering: Utdraget jeg deler fra i posten her er fra en samling oversatt tekster av Mary Ruefle kalt «Alltid klar for en sump» gitt ut på mikroforlaget SLOW FIRE PRESS.